Nyhetsarkiv

Det skjer spennende ting hver uke i Møreforsking og vi har gjort det enklere ved at du kan søke/sortere etter årstall, kategori eller ord knyttet til saker du er interessert i.

Avdekker ny kunnskap om fiskebestander og klimavariasjon

CLIMA-prosjektet 1_lite.jpg

Avdekker ny kunnskap om fiskebestander og klimavariasjon

Det internasjonale CLIMA-prosjektet undersøker hvordan klima og fiskeri påvirker fiskesamfunn ved Øst-Grønland. Ved å samle inn og dele kunnskap om fiskeri, økosystem og oseanografi gir dette verdifull kunnskap vi ikke hadde tidligere. Og funnene må tas på alvor.

Seks forskningsinstitutter i fire land samarbeider om å samle og dele kunnskap for å få en bedre innsikt i økosystemet ved de viktige havområdene ved Øst-Grønland.
- Dette er et veldig fruktbart internasjonalt samarbeid, sier prosjektleder Gundersen. 

Til nå har forskerne blant annet undersøkt bunnfiskesamfunn (såkalt demersale), gjennomført mageanalyser av torsk for å se hva de spiser, sett på populasjonsdynamikk hos fisk og hvordan dette påvirkes av fiskeri, og skaffet en historisk oversikt over fiskeriaktiviteten ved Øst-Grønland. 

Høyere havtemperatur får konsekvenser 

Studier viser at vanntemperaturen ved øst-Grønland har steget de siste årene, og at antall fiskearter har gått ned i samme tidsrom. (Les mer om dette studiet i NRK-sak) Dette er en indikasjon på at økosystemet endrer seg. Noen arter vokser i antall, mens andre blir færre.  

Temperaturøkningen kan være en direkte eller indirekte årsak til de observerte endringene. Margrete Emblemsvåg, Møreforsking, er doktorgrads-student i prosjektet, og studerer struktur og sammensetning av arter og hvordan dette endrer seg i rom og tid sett i forhold til miljø- og klimaendringer. Emblemsvåg og tyske Karl Michael Werner fra Thuenen-instituttet (også PhD-student) hadde nylig en workshop i Ålesund for å dykke dypere i hva som forårsaker disse endringene i økosystemet. (I bildet over) De undersøker fiskesamfunn i dybdeområde fra 100 helt ned til 1500 meter. 

Torskebestanden vokser

En av de store endringene vi ser, er at andel torsk har økt drastisk i de senere årene. Om det kun er resultat av klokere beskatning av bestanden, eller om klimaendringene også spiller inn er usikkert.

Men hvilken innvirkning har endringen på økosystemet? 
- Foreløpige analyser av mageinnhold hos torsk antyder at artsmangfoldet i omgivelsene (sammensetning av arter som torsk spiser) har stor innvirkning på fiskens energireserver, forteller Karl. 
Mindre artsmangfold påvirker altså torskens energireserver. Enkelte havområder kan derfor være viktigere for populasjonens størrelse og reproduksjon enn andre.

Mindre artsmangfold

Klimaendringer kan ha bidratt til en nedgang i artsmangfold i disse havområdene. Hva vil dette si for økosystemet på kort og lang sikt? 
- Vi kjenner ennå ikke konsekvensene på lang sikt, hvilket betyr at overvåkning og stadig innsamling av data er viktig, understreker de to. 
- Økosystemet ser ut til å endre seg raskt og forståelsen av samspill mellom arter er viktig når man forvalter ressursene. Det er dette vi kaller økosystembasert (helhetlig) forvaltning. 
 
(saken fortsetter under bildet)


 

Internasjonalt samarbeid

Møreforsking er prosjektleder for CLIMA-prosjektet, som er et samarbeid mellom Grønlands naturinstitutt, Thuenen Institute of Sea Fisheries i Tyskland, Det Arktiske Universitet i Norge (UiT), Havforskningsinstituttet i Norge, MFRI på Island (Marine and Freshwater Research Institute) og Møreforsking. Møreforskings direktør, Agnes Gundersen, er prosjektleder. Hun har lang erfaring med arbeid knyttet til fiskeri ved Grønland. 

Hvorfor er internasjonalt samarbeid viktig? 
- Samarbeid på tvers av grenser er en forutsetning for å forstå hva klimavariasjon kan medføre av konsekvenser for fiskebestandene vår, kommenterer prosjektleder Gundersen fra Møreforsking. 

- CLIMA-prosjektet skaper nye forutsetninger for å forstå det som skje i viktige økosystem i Nord-Atlanteren. Ved å kombinere datamateriale fra ulike nasjoner og forskningsmiljø kan man se trender og implikasjoner som man ikke får frem med datasettene enkeltvis. Det gir også en felles forståelse av det som skjer i havet – et viktig grunnlag for bærekraftig forvaltning av ressursene våre. 

Hva gjør man med funnene man har gjort så langt?

- Det er tydelig at klimavariasjonen bør overvåkes. Mekanismene som utløses må identifiseres og anvendes som grunnlag når myndighetene vurderer endringer i forvaltningen av våre marine ressurser, sier prosjektleder Gundersen.

CLIMA-prosjektet startet i 2016 og skal pågå til 2020. Det er i Norge finansiert av Utenriksdepartementet, samt av egeninnsats fra alle medvirkende forskningsinstitutt. 

Mer om prosjektet her.