Nyhetsarkiv

Det skjer spennende ting hver uke i Møreforsking og vi har gjort det enklere ved at du kan søke/sortere etter årstall, kategori eller ord knyttet til saker du er interessert i.

Kommersiell utnyttelse av norsk kongsnegl

Kommersiell utnyttelse av norsk kongsnegl

Møreforsking Marin har i flere prosjekter arbeidet med problemstillinger knyttet til lite utnyttede arter (LUR-arter), deriblant utfordringer i fangst og omsetning av arten kongsnegl (Buccinum undatum). I tett dialog med næringsaktører både fra fangst- og foredlingssiden, samt Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), er det nå igangsatt et prosjekt som tar sikte på å studere produktegenskaper og markedsmuligheter til norsk kongsnegl. Prosjektet ledes av Møreforsking Marin.

 
De tradisjonelle fiskeressursene i den norske fiskerisonen er sterkt utnyttet, og norske fiskere og eksportører er interesserte i å finne nye drifts- og omsetningsmuligheter. I kystnære områder er det flere arter som i liten grad utnyttes, til tross for at det er etablert omsetning i flere markeder. Én av disse artene er kongsnegl. Fiskerinæringen i Norge har siden tidlig på 2000-tallet sett på potensialet for å utnytte ressursen på en kommersiell lønnsom måte. I et arbeid gjennomført av Møreforsking i 2008, med fokus på å kartlegge de viktigste flaskehalsene i verdikjeden for en lønnsom kongsneglnæring, var bl.a. tilbakemeldingen fra fiskere og mottak at det er nødvendig å identifisere og utvikle godt betalende marked. Arbeidet krever grundige markedsstudier i Europa og Asia dersom næringen skal nå målet om å lansere norsk kongsnegl som et kvalitetsprodukt.
 
Kongsneglens produktegenskaper er av avgjørende betydning for etterspørselen i ulike marked. Basert på eksisterende kunnskap, samt nye undersøkelser av størrelsesfordeling, utbytte (andel spiselig del) og næringsmessig sammensetning vil produktegenskaper til kongsnegl fra Norge utredes. Med Smøla som modellområde vil grundige undersøkelser bli gjennomført for å avdekke sesongvariasjoner med hensyn på disse parameterne.
 
Frankrike, Sør-Korea, Japan og Kina har tidligere vist seg å være viktige markeder for kongsnegl. Basert på innledende markedsundersøkelser vil det bli gjennomført studier i marked med størst potensial for godt betalende kjøpere. Det vil videre bli utført produkttester i disse markedene for vurdering av produkt- og markedsmuligheter. Testene vil bli fulgt opp med intervju og/eller spørreskjema, bl.a. for å kartlegge følgende:
  • Om kongsnegl fra Norge kan være et substitutt til eksisterende produkt eller andre sneglearter. Eventuelt hvilken posisjon norsk kongsnegl bør søke å oppnå i de ulike markedene/segmentene.
  • Foretrukne produktpreferanser, deriblant opprinnelse, størrelse, sortering, pakking og distribusjon.
  • Pris, produkt- og markedsmuligheter. 
  • Sesongvariasjoner i etterspørselen etter ulike produktvarianter.
En skal vurdere hvilken strategisk posisjon produktet skal søke å oppnå på bakgrunn av kvalitetsegenskaper, landinger og fangstsesong, samt etterspørsel og pris i de ulike markedene. På bakgrunn av markedsinformasjon vil en utarbeide lønnsomhetsberegninger gjennom hele verdikjeden fra fisker til importør. 
 
Undersøkelser foretatt i Norge de siste årene har vist varierende innhold av kadmium i kongsnegl, og ved flere tilfeller verdier over det som kan godkjennes for omsetning. Mer inngående undersøkelser har imidlertid vist at forhøyde verdier er forårsaket av høye kadmiumkonsentrasjoner i mage og tarmsystem. Før eksport er det nå derfor satt krav fra Mattilsynet om at kongsnegl må prosesseres slik at det eksporterte produktet (muskel) har nivåer av kadmium under grenseverdiene. Matloven åpner ellers for dispensasjon fra krav i forskrift om forurensende stoffer ved eksport dersom virksomheten kan dokumentere at importlandets bestemmelse ikke er til hinder for dette. I prosjektet vil derfor kadmiuminnhold i kongsnegl fra ulike geografiske områder dokumenteres, og det vil arbeides med å innhente godkjenning for eksport til aktuelle marked på vegne av hele næringen.
 
Mer informasjon om prosjektet kan fås ved henvendelse til Snorre Bakke (e-post snorre@mfaa.no eller telefon 70 11 16 41) eller Margareth Kjerstad (e-post margareth@mfaa.no eller telefon 70 11 16 10).