Nyhetsarkiv

Det skjer spennende ting hver uke i Møreforsking og vi har gjort det enklere ved at du kan søke/sortere etter årstall, kategori eller ord knyttet til saker du er interessert i.

Levende reker - et nytt produkt for skalldyrnæringen

Levende reker - et nytt produkt for skalldyrnæringen

Prosjektet ”Levende reker - fra felt til mottak” er et av de nye forsøksområdene til norsk rekenæring og retter seg mot kystfisket og små og mellomstor rekebåter og mottaksanlegg. Prosjektet har gjennom grunnleggende undersøkelser og fangstforsøk belyst mulighetene for et fiskeri og leveranse av levende reker til landbaserte anlegg. Prosjektet er nå avsluttet og rapporten er tilgjengelig via Møreforsking sine hjemmesider.

 
Målet med prosjektet har vært å undersøke muligheten for fangst, fangstbehandling og mellomlagring av levende reker (Pandalus borealis). Prosjektet har fokus på å finne frem til praktiske metoder for fangstbehandling, transport og lagring av levende reker ombord i båt og på land.
 
Alle marine organismer kan mellomlagres levende når de biologiske betingelsene for organismen, som temperatur, saltholdighet, oksygeninnhold og toleranseverdier for opphopningene av avfallstoff som karbondioksid og ammoniakk, er kjent og brukes under oppbevaringen. I prosjektet har en undersøkt de biologiske kravene til reken ved 4 ulike temperaturer som kan være aktuelt under fiskeri langs norskekysten. Resultatene i figur 1 viser at rekene tåler godt lagring under 10 °C. Ved høyere temperaturer blir derimot dødeligheten stor over tid. Svingninger i saliniteten ned til 27 ‰ ser ikke ut til å påvirke dødeligheten.
 
Figur 1       Oversikt over % dødelighet ved 2, 5, 10 og 15 °C
 
Oksygenforbruket og utskillelse av avfallstoff øker ved økte temperaturer. Dette skyldes nok både rekens metabolisme, og at stressnivået øker ved økte temperaturer. Tabell 1 viser hvor stor vanngjennomstrømming en må ha pr kg reker i en mellomlagringsenhet ved de gitte temperaturene for å opprettholde 70 % oksygenmetning i vannet.
 
Tabell 1     Vannbehov for 1 kg reker ved 4 ulike temperaturer.  
 
 
Fangstbehandling og levende transport
I tillegg til høye temperaturer og redusert oksygenmetning kan lang tråltid og solding medføre økt dødelighet. Figur 2 viser forskjell i overlevelse på reker fangstet etter 2½, 6 og 10 timer tråling og med og uten solding. Her så man en klar tendens til at bruk av soldmaskin gav økte dødelighet og skader på reken. Antall døde og skadede reker økte også proporsjonalt med økt tråltid. Rekene ble fangstet på vanlig måte med trål, for deretter å bli lagt over i transportkasser og senket ned i vann med gjennomstrømming. Resultatene stammer fra vinterfiske utenfor Jæren med vanntemperaturer på ± 5 °C.
 
Figur 2       Oversikt over % dødelighet på reker etter tråling i 2½, 6 og 10 timer og sammenligning av dødelighet mellom soldet og usoldet reker før lagring.
 
Dødelighet ved landing varierte mellom 2-40 %, avhengig av forbehandling. Etter +30 timer stabiliserte dødeligheten seg til rundt 10 % ved den mest skånsomme behandlingen. Dødeligheten kan trolig reduseres ytterligere ned ved justeringer på fangstredskap og system for ombordtaking.
 
Ved å få leveranse av levende reker til land kan mottaksanleggene utnytte disse i et mye større produktspekter en de har hatt muligheten til per i dag. Rekene kan kokes i BRC godkjente anlegg og selges fersk eller MAP pakket til markeder som Frankrike eller England. Rekene kan kondisjoneres og selges ferske rå til Japan, og rekene kan pakkes om og sende levende til det spanske markedet.
Erfaringer fra arbeid i Irland, Wales og Danmark viser også at levende reker kan ha potensial til å bli et godt betalt nisje produkt. Ved å utvide markedet mot Europa i spesielt vintersesongen, da tilgang og kvalitet på råstoffet er god, er mulighetene for merverdi til både fisker og mottaksanlegg tilstede. Per i dag er det nesten ikke omsetting av ferske kaldtvannsreker i Spania og Frankrike til tross for at nettopp disse rekene har godt rykte.
 
 
Ønsker du ytterlig informasjon om prosjektet, ta kontakt med Møreforsking ved Wenche E. Larssen, tlf 70 11 16 03, wenche@mfaa.no eller Rekeforum FHL ved Kristian Prytz, tlf 99 58 53 87, Kristian.Prytz@fhl.no