Nyhetsarkiv

Det skjer spennende ting hver uke i Møreforsking og vi har gjort det enklere ved at du kan søke/sortere etter årstall, kategori eller ord knyttet til saker du er interessert i.

Kan fergene følge med i det grønne skiftet?

foto_strandbuen.jpg

Kan fergene følge med i det grønne skiftet?

Møreforsking har kartlagt nivået på rammeoverføringene til ferjedrift. Hensikten har vært å vurdere om rammeoverføringene til ferjedrift gjør fylkeskommunene i stand til å håndtere kostnadsutviklingen i ferjedriften samtidig som fylkene skal ta del i «det grønne skiftet». Her er flere funn verdt å merke seg.

Rapporten, utarbeidet på oppdrag fra Vestlandsrådet, inneholder en kort beskrivelse av inntektssystemet, med hovedvekt på beregning av ramme til drift av fylkesvegferjer og drift, vedlikehold og investeringer i ferjekaier. Dette er så brukt som utgangpunkt for å vurdere om de utgiftene fylkeskommunene har i dag blir tilstrekkelig kompensert gjennom nivået på overføringer til ferjedrift og ferjekaier i inntektssystemet. Rapporten inneholder også vurderinger av hvordan det kan sikres en ramme til fylkesvegferjedrifta som gjør fylkene i stand til å være med på en overgang til mer miljøvennlig teknologi. Og vi har sett på hvordan dagens støtteordninger kan bidra til et teknologiskifte.

Underfinansiert
Møreforsking har gjennom rapporten gjort vurderinger som tyder på at fylkeskommunenes kostnader til ferjedrift og utgifter til ferjekaier er underfinansiert, og at det må tilføres fylkeskommunene økte rammer for at de skal kunne være i stand til å ta bruk ny og miljøvennlig teknologi.

For at fylkeskommunene skal sikres rammebetingelser og muligheter til å delta i det det grønne skiftet, må flere forhold følges opp og eventuelt styrkes.
Kort oppsummert er dette tiltakene som må til:

1) Fylkeskommunene må gjennom sin innkjøpskompetanse og sitt samarbeid med andre ferjefylker og staten, sikre at konkurranser blir utformet slik at de blir attraktive for markedet. Risikodeling må vurderes nøye for å sikre at den som er best i stand til å bære risikoen har ansvaret.

2) En styrking av rammene til selve ferjedrifta kan vanskelig gjøres uten nye utredninger av hvilke muligheter inntektssystemet åpner for dersom statlige myndigheter støtter og ønsker et «grønt skifte». Direkte støtte gjennom det som i prinsippet er refusjonsordninger kan vanskelig anbefales. Incentivene til effektiv drift er svake ved slike modeller. Ved omlegging og vurdering av inntektssystemet, bør det analyseres nærmere om en engangsstøtte til ferjesamband som oppnår en gitt utslippsfaktor (for eksempel basert på strekningslengde og farvann, målt i CO2 og/eller energieffektivitet) kan gis for å kompensere for nivåskiftet man ser på driftskostnadene.

3) Overføringer til fylkesvegferjekaier ser ut til å være betydelig lavere enn behovet når det gjelder drift og vedlikehold. En gjennomgang av den normative modellen som ligger til grunn for beregningene kan være et alternativ for å kvalitetssikre at fylkene blir gjort i stand til å dekke behovet for drift og vedlikehold.

4) Der finnes ikke midler merket til investeringer i fylkesvegenes ferjekaier. Det nærmeste vi finner er midler gitt til å bekjempe forfallet på vegelementene «bru og kai» gjennom midlene til «opprusting og fornying av fylkesvegnettet». Der er imidlertid store behov for investeringer i denne delen av infrastrukturen. Tilrettelegging for elektrifisering av ferjene krever helt nye investeringer på kaianleggene. Ulike støtteordninger kan dekke inn noe av dette men på langt nær dekke inn behovet.

Ansvarlig for rapporten hos Møreforsking: 
Hilde Johanne Svendsen, Karoline Louise Hoff og Lage Lyche.
Rapporten kan leses i sin helhet her

Lage Lyche, daglig leder Møreforsking Molde, deltar under dagens nasjonale fergekonferanse i Ålesund.