9603 Norsk Helsestasjonsvirksomhet. Nasjonal politikk og lokal policy-utforming...

9603 Norsk Helsestasjonsvirksomhet. Nasjonal politikk og lokal policy-utforming av forebyggende arbeid for barn

Forfatter(e):

Beinta í Jákupsstovu, Turid Aarseth

Utgiver:

Møreforsking Molde

Isbn/Issn:

82-7830-011-9/0806-0789

Publikasjonstype:

Rapport
|

Sidetall:

222

Rapporten omhandler utformingen av helsestasjonsvirksomheten i tre norske kommuner på 90-tallet, og belyser spenningsforholdet mellom nasjonale faglige standarder og kommunal tjenesteutforming i det helseforebyggende arbeidet for småbarn.

Fire idealtypiske modeller er utviklet og danner utgangspunkt for analysen: Servicestasjonen, overvåkingsstasjonen, den medisinske kontrollstasjon og sam­ordnings­sentralen. Forskningsdesignet kjennetegnes av på den ene siden historisk sosiologi og på den andre siden en fenomenologisk inspirert strategi, med vekt på åpne intervjuer blant helsestasjonsansatte, samarbeidspartnere og represen­tanter fra det politisk-administrative systemet i kommunene. Funnene kan sammenfattes i  3 punkt:

1.         Helsestasjonsvirksomheten lar seg best karakterisere ved hjelp av overvåkingsmodellen

Analysene viser at ulike tradisjoner brytes mot hverandre i dagens helsestasjonsvirksomhet, men det er helsesøstrene som utgjør tyngdepunktet i virksomheten, og deres identifikasjoner og praksisutøvelse bærer i alle tre kommunene sterkt preg av det vi kan kalle Nightingale-tradisjonen. Helsesøster blir her den offentlige overvåker, og en uforbeholden tillit fra foreldrene blir en betingelse for å oppnå kontakt med alle.

2.         Helsesøstrene har kontroll over arbeidet på helsestasjonen

Det er et klart funn i undersøkelsen at 90-åras helsesøstre er selvstendige i sitt arbeid. Helsestasjonslegene karakteriseres som perifere deltidsdeltakere, og de framstår med beskjedne ambisjoner på egne vegne. I rapporten drøftes ulike sider ved helsesøstrenes, legenes og assistentenes rolleutforming.

3.         Helsestasjonen har løse koblinger til omgivelsene

Undersøkelsen avdekker generell velvilje i de lokale omgivelsene, men både kunnskap om og interessen for tjenesten er begrenset i den politisk-administra­tive ledelsen i kommunene. Relasjonene mellom helsesøstrene og andre yrkes­grupper som arbeider overfor samme målgruppe, varierer noe i form og omfang kommunene i mellom. Noen samordning av innsatsen for barnas oppvekstmiljø kan ikke påvises i noen av de tre kommunene. Det kan synes som om helse­søstrene idetifiserer seg mer med helsestasjonen enn med lokalsamfunnet.