Kompetanse og kompetansebehov i bibliotekene i Møre og Romsdal

Kompetanse og kompetansebehov i bibliotekene i Møre og Romsdal

Forfatter(e):

Gøril Groven, Maria Sandsmark, Bjørn Tore Nystrand, Sølve Mikal Krekvik Nerland

Utgiver:

Møreforsking Molde as

Oppdragsgiver:

Møre og Romsdal fylkeskommune, Kulturavdelingen, Fylkesbiblioteket

Rapportnr:

1901
|

Isbn/Issn:

978-82-7830-307-8

Publikasjonstype:

Rapport
|

Sidetall:

33

Møreforsking har på oppdrag fra Kulturavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune
gjennomført en todelt kartlegging av kompetanse og kompetansebehov i bibliotekene i Møre og
Romsdal. Første del er en surveyundersøkelse rettet mot alle ansatte i biblioteker i Møre og
Romsdal (resultater i rapportens vedlegg). Andre del består av telefonintervju med sju biblioteksjefer.

Surveyundersøkelsen speiler bibliotekansatte som i stor grad opplever at de har tilstrekkelig
realkompetanse innenfor sine fagfelt, der formidling av individuelle lesetips og å bistå brukere
digitalt fremheves. Likevel uttrykkes det behov for mer formidlings og IKTkompetanse og da
særlig rettet mot nye typer arrangement og prosjektaktiviteter. Ressurssituasjonen, både med
hensyn til økonomi, fysiske lokaler og stillinger, er en gjennomgående utfordring, særlig med
forventningen om meråpne bibliotek.

Analysen av de kvalitative intervjuene understøtter funn i surveyundersøkelsen om en krevende
ressurssituasjon. Nye oppgaver har kommet til uten at budsjett og stillingsressurser har økt
tilsvarende, og biblioteksjefene beskriver en arbeidshverdag som favner over alt og der de først
og fremst mangler flere hender. Det administrative og mer strategisk arbeidet, som ideutvikling,
må ofte skyves på. I kraft av sin identitet som folkeopplyser, yter biblioteket en sosial velferd både
til enkeltpersoner og grupper. Gratisprinsippet medfører imidlertid at mange brukere tar kontakt
for å få praktisk hjelp som ligger vidt utenfor det bibliotekfaglige. Det synes som det er et gap
mellom samfunnsnytten av disse tjenestene og anerkjennelse i kommunene.

De intervjuede biblioteksjefene er i varierende grad interesserte i et lederutviklingskurs fra
fylkesbiblioteket, og flere fremhever at deres egen eierkommune er en mer relevant tilbyder. Fra
fylkesbiblioteket ønsker biblioteksjefene «korte, kompetansehevende kurs» for alle ansatte,
relatert til nye typer formidlingsaktiviteter, samt arbeidsavlastende tiltak som fellesoppgaver på
tvers av kommunene, eller «arrangementspakker». Et klart råd fra biblioteksjefene er at
utformingen av et lederutviklingsprogram må ta høyde for store forskjeller i det å lede og drifte
store versus små bibliotek.