Kommunedemokrati på nett. En evaluering av e-demokratiprosjektet d:mo Molde.

Kommunedemokrati på nett. En evaluering av e-demokratiprosjektet d:mo Molde.

Forfatter(e):

Beinta í Jákupsstovu, Eli Kjersem, Judith Molka-Danielsen

Utgiver:

Møreforsking Molde AS

Oppdragsgiver:

Molde kommune

Rapportnr:

0804
|

Isbn/Issn:

978-82-7830-128-9

Publikasjonstype:

Rapport
|

Sidetall:

115

D:mo er et e-demokratiprosjekt som skulle fremme lokalpolitisk debatt på internett blant kommunens befolkning. Ikt-firmaet Ergo Group ønsket å prøve ut sitt konsept, og Molde kommune sa ja til å være pilotkommune. D:mo Molde ble tatt i bruk høsten 2004 og etter noen justeringer relansert under navnet Demokratitorget sommeren 2007. Møreforsking Molde ble engasjert for å evaluere prosjektet. Vi har vurdert forsøket med e-demokrati i Molde i lys av målsettinger for prosjektet og relevant demokratiteori, samt undersøkt ikt-verktøyets brukervennlighet.

Planen var å evaluere fornøydhet blant brukerne, men en forundersøkelse høsten 2005 viste at brukerne var få, og at det var svært liten kjennskap til d:mo blant Moldes befolkning. Under kommunevalgkampen i 2007 viste en del politikere litt større interesse, men de fikk ingen respons fra innbyggerne, og aktiviteten opphørte helt da valget var over.

En problemstilling for oss har derfor vært hvordan vi skulle evaluere et konsept nesten uten brukere. Politikerne var imidlertid godt informert om konseptet gjennom kurs og opplæring, selv om også de hadde liten erfaring som brukere. Vi valgte derfor å gjennomføre en ganske omfattende spørreskjemaundersøkelse blant politikerne. Fokus ble flyttet fra å studere erfaringer med konseptet til også prøve å finne noen forklaringer på hvorfor suksessen uteble, samt hvilke forventninger de folkevalgte i Molde hadde til e-demokratiet.

Det er ikke uvanlig at selve teknologien blir framstilt som en vidundermedisin som kan løse all slags problemer. Men utfordringene ligger ofte i at teknologien møter systemer bestående av mennesker og eksisterende rutiner. Selv om vi finner svakheter ved teknologien, ligger de største svakhetene ved d:mo i gjennomføringsprosessen. Det er heller ikke uvanlig at nye løsninger eller nye produkter driver fram problemdefinisjoner. I dette tilfellet ble nytt fokus satt på mulige problemer ved lokaldemokratiet, som synkende valgoppslutning og antakelser om for stor avstand mellom innbyggere og folkevalgte. Ikt-konseptet ble framstilt som løsningen som skulle forbedre demokratiet.

D:mo-prosjektet er et forsøk på å omforme demokratiet ved å skape nye kommunikasjonskanaler. Slike demokratiseringstiltak innebærer viktige verdivalg. Teknologien i seg selv kan ses som et politisk nøytralt redskap, men bruken av de teknologiske løsningene vil kunne endre politiske strukturer. Fire ulike demokratimodeller viser variasjoner i vektlegging av sentrale demokrativerdier. Skal innbyggerne trekkes mer inn i politiske prosesser ved å gis direkte innflytelse på dagsorden og beslutningsfatning? Eller bør dette i hovedsak overlates til de folkevalgte? Ideelt sett vil et demokrati vokse fram og endres gjennom mobilisering nedenfra, bl.a. fordi en demokratipolitikk utformet av det offentlige kan resultere i tiltak som først og fremst legitimerer eksisterende politikk og strukturer. I dette prosjektet overlot kommunens styringsgruppe ansvaret for problemdefinisjoner, målformuleringer og gjennomføring til konsepteier (Ergo Group) og en prosjektkoordinator. Intensjonen var at e-demokratiprosjektet skulle være uavhengig av politikere og administrasjon. Vi stiller spørsmål ved ikt-ekspertisens sentrale rolle som demokratifornyer og troen på at de kan være nøytrale aktører i en politisk verden. De ble de sentrale aktørene i dette forsøket på å omforme Moldes lokaldemokrati.

Aktiviteter på d:mo skulle, slik det ble framstilt av konsepteier, foregå på innbyggernes premisser og særlig rettes mot ungdom. Men det ble ikke tatt hensyn til hvordan ungdom skaffer seg informasjon om politiske saker eller til deres internettvaner. De folkevalgte ble heller ikke involvert i utviklingen av konseptet. Dermed ble dette verktøyet ikke utformet slik at det svarte til brukergruppenes behov. Politikerne i Molde har tapt mye av troen på d:mo, men de er betingede optimister med tanke på edemokrati generelt.

Hvordan øke interessen for lokalpolitikk og ikke minst hvordan opprettholde interesse, engasjement og politisk kompetanse hos stadig nye generasjoner? Svar på slike kompliserte problemstillinger krever offentlig debatt med bidrag fra langt flere enn ikt-ekspertisen.