Nyhetsarkiv

Det skjer spennende ting hver uke i Møreforsking og vi har gjort det enklere ved at du kan søke/sortere etter årstall, kategori eller ord knyttet til saker du er interessert i.

Kronikk: Hva skal til for å få 100 prosent utnyttelse av marine restr...

teknologi_og_forskni_1082.jpg

Kronikk: Hva skal til for å få 100 prosent utnyttelse av marine restråstoff?

Rundt 170 000 tonn restråstoff av hvitfisk og skalldyr ble i 2018 betraktet som avfall. Dette er råstoff Norge bør gjøre seg nytte av. Kan vi skape gull av gråstein? Vi er ikke i tvil. Forskning kan komme opp med ny kunnskap om råstoffet. Sammen med utnyttelse av nye arter, nye teknologiske løsninger og økonomiske insentiver kan vi nå målet om 100% utnyttelse av det vi høster av havet.

Temaet utnyttelse av restråstoff står høyt på agendaen hos Møreforsking. Direktør Agnes Gundersen har sammen med banksjef i Sparebanken Møre, Runar Debess, skrevet en kronikk om temaet. Den har stått på trykk blant annet i Tekfisk, Nordlys, Sysla og magasinet Norsk Sjømat. 

Her kan du lese den: 

Teknologi og forskning må til for å få 100 prosent utnyttelse av restråstoff

De færreste marine bedrifter har kapasitet til å investere i og drifte fullt utrustede forskningslaboratorier. Men de aller fleste kan ha nytte av forskning som kan gjøres der.
 
Tett samarbeid mellom forskningsinstitutt og næringsliv kan gi grunnlag for spennende forskning som avdekker ny kunnskap om marine ressurser. Kunnskap av betydning for fremtiden vår - som skaper nye verdier og mer bærekraft.
Høy verdiskaping
Sparebanken Møre har beregnet at førstehåndsverdien på hvitfisk i Norge var på 11,5 milliarder kroner i 2018, en økning på knappe 6 prosent fra 2017. 
Marint restråstoff utgjør et potensial for økt verdiskapning i fremtiden. Nye tall presentert av Kontali Analyse og Sintef viser at utnyttelsesgraden av restråstoff er stigende.
 
Det er i hovedsak restråstoff fra hvitfisksektoren og skalldyr som ikke utnyttes, cirka 170.000 tonn i 2018. For å nå målet om 100 prosent utnyttelse av råstoffet vi tar opp fra havet, er det behov for for blant annet teknologiske løsninger og økonomiske insentiv samt forskning på komponenter i, og egenskaper hos restråstoffet. 
Heldigvis går utviklingen i riktig retning. Utnyttelsesgraden av restråstoff fra hvitfisksektoren økte fra 50 prosent i 2017 til 60 prosent i 2018, da 188.000 tonn ble utnyttet.
 
(Kronikken fortsetter under bildet) 
 
Forskerne Gyda Christophersen (t.v.) og Margareth Kjerstad i Møreforsking. Foto: Møreforsking
 
Marine ingredienser
Rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi fra 2012 estimerer at den marine ingrediensindustrien - som er kjernen i den biomarine klyngen - kommer til å mangedoble sin verdi frem til 2050. Det er den delen av næringen som forventes å ha størst vekst i de kommende årene. Men hvordan skal det skje? 
 
Restråstoffet er en av brikkene i puslespillet for å nå dette målet. Men havet rommer mer. Det er fortsatt mange spennende ressurser som foreløpig ikke blir utnyttet kommersielt. Forskning på mulighetene som ligger i restråstoff og nye arter er kjerneaktivitet i Møreforsking. Vi vil være med å skape nye verdier fra havet.
Lab er katalysator
Et forskningslaboratorium er en viktig forutsetning for å utvikle nye og spennende produkt. Her kan vi teste ut hypoteser og gjøre analytiske studier som nærings- og forskningspartnere trenger, men som enkeltaktører i næringsliv ikke makter å utføre alene. 
 
I en forskningslab kan vi dokumentere bestanddeler, teste råstoff, kartlegge måleparameter for kvalitet og fastsette biologisk kunnskap. 
Møreforskings mål er å skape merverdi og lønnsomhet av hele råstoffet for sjømatnasjonen Norge. Vår Mørelab er derfor et viktig ledd i arbeidet med å realisere 100 prosent ressursutnyttelse som grunnlag for et verdiskapende og bærekraftig norsk næringsliv.
 
Samarbeid er gull
Samarbeid mellom Sparebanken Møre og Møreforsking utløser muligheter knyttet til investeringer både i utstyr og kompetanse. 
Næringslivet får rentene og vinner på sikt. Økt satsing på Mørelab øker vår mulighet for å skape vekst og verdiskaping. Her. I regionen vår. Tett på et fremoverlent næringsliv. 
Med egne laboratorier kan vi drive eksperimentell forskning som definerer og flytter forskningsfronten. Vi blir mer attraktive både med tanke på rekruttering og samarbeid med næring og andre forskningsmiljøer. Og Campus Ålesund styrkes. Samarbeidet med Sparebanken Møre posisjonerer oss til å ta nye steg inn i fremtiden.
 
Miljø og dyrevelferd
I levendedyrslab-en på Atlanterhavsparken forskes det på optimale miljøparametere for marine organismer.
Forskningen skaper grunnlag for «beste praksis»-regimer og rutiner for trygg, levende oppbevaring og transport av for eksempel reker eller kreps. Dyrevelferd står i sentrum. 
Slik kan vi hjelpe næringslivet til å utvide salgssesongen for arter som tidligere har vært begrenset til en kort periode i året og nå ut til kunden med et levende produkt. De som knekker koden og kan tilby slike produkt i levende tilstand, hele året, vil få konkurransefortrinn og høyere pris. 
Kongekrabbe og hummer er for eksempel to godt betalte arter som har god overlevelse under mellomlagring og transport. 
 
(Kronikken fortsetter under bildet)
På Mørelab forsker Møreforsking blant annet på bedre utnyttelse av restråstoff. Her er forskerne Ingebrigt Bjørkevoll (t.v.) og Snorre Bakke.Foto: Møreforsking
 
Nye, utvidede marked
Nå forskes det på andre og nye arter med potensial i så måte, som kreps og reker. 
Møreforsking forsker på hvordan vi kan etablere levende kreps og reker som produkt i restaurantmarkedet. Her samarbeider vi tett med ulike aktører langs hele verdikjeden. Vår kunnskap bidrar til å knytte disse sammen. 
Vi skaper nye muligheter og merverdi for flere. Kunnskapen gir tilgang til nye og utvidede marked. Eksempelvis har prestisjetunge restauranter som Maemo i Oslo og Noma i København rost produktene. 
 
Nye arter i oppdrett?
Stadig flere marine organismer vil i fremtiden kunne kultiveres i fangenskap. Veien dit er imidlertid lang, og mange flaskehalser må passeres. 
Noe av den mest grunnleggende kunnskapen som behøves, er å lære hva som styrer reproduksjonssyklusen og hvordan dette kan skje under kontrollerte forhold. 
I neste omgang må det kartlegges hva som kreves av fôr og miljøforhold for å overleve de tidlige kritiske livsstadiene. Dette er forutsetninger for å kunne drive egen produksjon i tank eller sjø. 
Vi ser et stort potensial i kultivering av «utradisjonelle» arter som tang og tare, mikroalger, kreps, sjøpølser, kråkeboller, snegler og skjell. 
 
Forsterket lab
Med en oppgradert og forsterket Mørelab kan vi nå dykke ned i interessante studier på faktorer som styrer kjønnsmodning og reproduksjon, næringsopptak, vekst og stoffer som kan fremkalle sykdom. 
Vi har oppnådd mye allerede og har for eksempel kunnet demonstrere gyting av sjøpølse i laboratoriet. Nå utvider vi arbeidet både på denne arten og andre spennende arter. 
Mørelab gir en unik mulighet til å kunne studere dyrene under simulerte naturlige forhold, men også studere dem under forhold der vi kan kontrollere miljøparametere. Gjennom vår forskning på Mørelab vil vi bidra til å løfte den marine verdikjeden inn i fremtiden.