Optimalt tidsforløp ved ferjeanbud

Optimalt tidsforløp ved ferjeanbud

Forfatter(e):

Svein Bråthen, Arild Hervik, Øyvind Sunde

Utgiver:

Møreforsking Molde AS

Oppdragsgiver:

Samferdselsdepartementet

Rapportnr:

0710
|

Isbn/Issn:

978-82-7830-113-5

Publikasjonstype:

Rapport
|

Sidetall:

70

Denne rapporten består av tre hoveddeler: (1) en teoretisk gjennomgang (2) status og utviklingstrekk i ferjemarkedet og (3) situasjonen i verftsmarkedet for nybygg. Hensikten er å vurdere om det er forhold som tilsier et annet tidsforløp for konkurranseutsetting i ferjesektoren enn det myndighetene i utgangspunkt har lagt opp til.

Det er usikkert hvorvidt valg av tempo vil ha noen avgjørende innvirkning på effekten av konkurranseutsetting, fordi det er vanskelig å se at en reduksjon i tempo på et par år skal kunne påvirke strukturen i rederinæringen i vesentlig grad. Men tempo og sekvens samt komposisjon av pakker kan ha en viss innvirkning på kapitalkostnadene. En langsom prosess kan gjøre at rederiene blir liggende med overskuddskapasitet etter tapte anbud. En for rask prosess kan gjøre det vanskelig å planlegge godt, både for anbudsmyndighet og rederi. Det vil være hensiktsmessig å tenke en optimalisering både med hensyn på omfang av nybygg og sekvensiering av utlysninger med tanke på å få benyttet materiellet så hensiktsmessig som mulig i nye anbudskonkurranser. Dette gjelder både i denne og i kommende anbudsrunder. En har også kontraktsperiodens lengde som en handlingsparameter i det enkelte anbud, og aktiv bruk av variasjon her kan også bidra til å optimalisere sekvensieringen i neste runde.

Det å optimalisere sekvens og pakkestørrelse tror vi i sterkere grad kan tale for en viss utsettelse av konkurranseutsettingen, enn faren for økt markedskonsentrasjon i seg selv. Det som står igjen som tilleggselementer i vurderingene, er knyttet til verftskapasitet i tilfelle nybygg, og hensynet til det stramme arbeidsmarkedet. Hensynet til mannskapsmangelen i sektoren trekker i samme retning. En utsettelse av sluttføringen til 2011 synes derfor å være en naturlig anbefaling, og kanskje enda lenger dersom dette er mulig. Det som hovedsakelig taler mot dette, er mulige reduserte produktivitetsgevinster dersom rammetilskuddsordningen i sin nåværende form videreføres for de samband som ikke blir konkurranseutsatt, og dersom et lavere tempo gjør det vanskelig å holde ferjeparken i drift. Mer inngående svar på det siste, samt på behovet for nybygg krever en optimaliseringsstudie som går ut over rammene for denne rapporten.