Nyheter

Det skjer spennende ting hver uke i Møreforsking og vi har gjort det enklere ved at du kan søke/sortere etter årstall, kategori eller ord knyttet til saker du er interessert i.

Optimal spredning på bruk av tippemidler i Møre og Romsdal?

idrettsanlegg1_lite.jpg

Optimal spredning på bruk av tippemidler i Møre og Romsdal?

De siste 20 årene har det vært brukt godt over 2 milliarder kroner på ulike anlegg knyttet til idrett og fysisk aktivitet i Møre og Romsdal. Ivaretar anleggstilbudet den geografiske spredningen i fylket? Og er tilbudet velegnet for brukerne? I en nylig utgitt rapport har Møreforsking Molde sett nærmere på dette.

Møre og Romsdal har en betydelig større andel friluftsanlegg enn resten av landet. Fylket har i dag om lag 1200 anlegg i fylket, der rundt 45 prosent er ordinære idrettsanlegganlegg, som fotballbaner, friidrettsanlegg, innendørshaller, svømmehaller, ski- og alpinanlegg o.l. Resten er mindre nærmiljøanlegg, som ballbinger, mindre ballbaner og ulike flerbruksanlegg. Overskuddet fra Norsk Tipping, de såkalte spillemidlene, utgjør om lag 860 MNOK av investeringene det her er snakk om. Spillemidlene er begrenset til å dekke maksimalt en tredjedel av investeringskostnaden for ordinære idrettsanlegg, og maksimalt 50 prosent for mindre nærmiljøanlegg, men er likevel ofte en utløsende faktor for at anleggsinvesteringer blir realisert.

Hensiktsmessig spredning?
Sentrale spørsmål å stille i denne sammenheng er hvorvidt anleggstilbudet er utformet slik at det ivaretar den geografiske spredningen i fylket, og om det gir et velegnet tilbud til brukerne. I en nylig utgitt rapport har Møreforsking Molde sett nærmere på dette. Funnene viser at Møre og Romsdal har en betydelig større andel friluftsanlegg, som turstier, overnattingshytter og friluftsområder, enn resten av landet. Dette gjelder både korte turstier i nærmiljøet, og større friluftsanlegg knyttet til naturopplevelser som trekker et langt større publikum enn kun fylkets innbyggere. En stor andel nærmest vedlikeholdsfrie anlegg gjør at kostnader til drift er lave i Møre og Romsdal sammenlignet med landet for øvrig. For de 20 største anleggskategoriene i Norge, som blant annet inkluderer fotballbaner, idrettshaller, ski- og alpinanlegg, friidrettsanlegg, skytebaner og mindre nærmiljøanlegg, er anleggstilbudet i fylket omtrent på samme nivå som landet for øvrig. 

Våre funn
Våre funn viser at tilgjengeligheten til anlegg som krever store investeringer, som for eksempel svømmeanlegg, ski- og alpinanlegg og fotballhaller, er forholdsvis god. Over 70 prosent av befolkningen har mindre enn 30 minutters kjøretid til nærmeste svømmeanlegg, og nesten 80 prosent har mindre en 30 minutters kjøretid til nærmeste ski- og alpinanlegg eller innendørs fotballhall. Videre viser gjennomgangen at det i all hovedsak er god kapasitet innenfor anlegg der de organiserte aktivitetene har størst oppslutning. Det finnes unntak, som for eksempel begrenset kapasitet på innendørs fotballhaller i vintersesongen, eller tidvis overutnyttet kapasitet i svømmehallen i Ålesund. 

Barn og unge viktig brukergruppe
Barn og unge er en viktig målgruppe i anleggspolitikken, nærmiljøanleggene spiller en svært viktig rolle for fysisk aktivitet hos barn. De siste 20 årene har det blitt bygget et betydelig antall ballspillrelaterte nærmiljøanlegg, i form av ballbinger og små fotballbaner. Denne type anlegg utgjør om lag 69 prosent av alle nærmiljøanlegg i fylket. Til sammenligning utgjør andelen utendørs flerbruksområder, som husker, sklier, sandkasser o.l., i underkant av 23 prosent. Når det gjelder den organiserte idretten synes det som at anleggstilbudet til barn og unge er relativt godt. Likevel er trenden at mange forlater den organiserte idretten i overgangen fra barn til ungdom, blant annet grunnet tidspreferanser, at idretten blir prestasjonsrettet, krever mer satsning, og grunnet kostnadsmessige barrierer. 

Vil stimulerer til fysisk aktivitet
Fysisk inaktivitet innebærer store kostnader for samfunnet, spesielt knyttet til helsekostnader. Inaktive og personer med funksjonsnedsettelse er også prioriterte grupper i anleggspolitikken. Studier viser at friluft i skog og mark er viktig for å mobilisere til mer aktivitet for begge disse gruppene. Som nevnt er Møre og Romsdal godt rustet med anlegg innenfor turstier, overnattingshytter og friluftsområder. Videre er man kommet langt i tilrettelegging for fremkommelighet og parkeringsmuligheter, og markedsføring av de mange mulighetene som eksisterer, for eksempel gjennom konseptet Stikk UT!

Anbefalinger
Oppsummert vil vi si at anleggstilbudet i fylket står seg godt, både sett opp mot resten av landet, i forhold til tilgjengelighet og kapasitet, og når det gjelder tilpasning for brukerne. Vi vil likevel komme med to anbefalinger når det gjelder prioriteringer i årene som kommer, for enda bedre å utnytte potensialet for økt fysisk aktivitet i befolkningen. For det første er det viktig at kommunene er bevisste rundt hvilke anlegg som allerede eksisterer, og at man i fremtidige prioriteringer vurderer totaliteten av dette. Dette innebærer at man i prioriteringer mellom ulike anlegg bør styres mot det anlegget som har størst potensiale til å skape mer aktivitet, og dette er ikke nødvendigvis anlegget hvor det allerede er mye aktivitet i dag. Den andre anbefalingene er knyttet til at barna, gjerne også foreldrene, inkluderes i utformingen av fremtidige nærmiljøanlegg for barn, og at disse ikke trenger å ha en tradisjonell utforming.


Rapporten er skrevet av Møreforskerne Helge Bremnes, Jorunn H. Rødal, Guri K. Skrove, Bjørn G. Bergem og Maria Sandsmark. 

Her finner du den.