Effekt av fosfat i saltfiskproduksjon ved bruk av ulike typer råstoff

To salteforsøk ble gjort med tilsetning av ulike konsentrasjoner av fosfatet Carnal 2110 (0, 2, eller 4 %). I det første, med fryst trålråstoff, ble direktesløyd torsk sammenlignet med godt utblødd fisk, i det andre ble fersk garn- og linefanget torsk sammenlignet. Fosfatbehandling forbedret saltfiskfarge noe for fryst trålråstoff, og effekten var tydeligere for bløgget enn for direktesløyd. Fosfatet forbedret saltfiskfarge kun i liten grad for fersk line- og for fersk garnfangst, der saltfisk fra garnfangst ble vurdert som mørkere og gulere enn saltfisk fra line. Utbytteøkningen var på 8-9 % for bløgget fryst trålråstoff (77-83 % utbytte) og 8-11 % for direktesløyd fryst råstoff (78-87 % utbytte) ved bruk av fosfat. Utbytteøkning fra 70 til 72 % ble registrert ved behandling av ferskt lineråstoff med 4 % fosfat og fra 71 til 72,5 % ved behandling av ferskt garnråstoff med 4 % fosfat. Restfosfat i saltfisk lå på 0,21-0,26 g P₂O₅/100g for line og 0,30-0,41 g P₂O₅/100g for garn for alle grupper (0, 2 og 4 % fosfat). Restfosfat i fryste grupper økte fra 0,26 for saltfisk kontroll til 0,38-0,42 g P₂O₅/100g i fosfatbehandlet saltfisk for bløggede grupper og 0,34-0,49 g P₂O₅/100g for tilsvarende direktesløyde grupper. Jevnført med tidligere forsøk ser det ut til at saltfisk fra ferskt råstoff gir lavere utbytteøkning enn saltfisk fra fryst råstoff ved bruk av fosfat. Både saltfisk produsert fra ferskt og fryst råstoff var i svært liten grad oksidert for alle grupper. Fosfatet som ble tilsatt var di- og trifosfat mens restmengdene som ble målt i saltfisken fra ferskt råstoff forelå kun som monofosfat.