Alternativer for regionalt folkevalgt nivå

Alternativer for regionalt folkevalgt nivå

Forfatter(e):

Jørgen Amdam, Lars Julius Halvorsen, Gunnvor Bakke

Utgiver:

Møreforsking

Oppdragsgiver:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Rapportnr:

58/14
|

Isbn/Issn:

978-82-7692-340-7

Publikasjonstype:

Forskningsrapport
|

Sidetall:

82

Nøkkelord:

Regional utvikling 

Rapporten gir en sammenstilling og vurdering av eksisterende utredninger om regional organisering og inndeling. På dette grunnlaget skisseres sammenhengen mellom mulige nye oppgaver og ulike alternativer for regional inndeling. Fem alternativer for regional organisering skisseres og vurderes. I O-alternativet forutsettes ingen endring av fylkeskommunene, men at antallet kommuner reduseres til ca. 300. Vi vurderer alternativet som svakt negativt i forhold til dagens situasjon.

Sammenslåingsalternativet forutsetter at de minste fylkeskommunene slår seg sammen, slik at antallet regioner reduseres til 10-15. Alternativet fremstår som positivt sammenlignet med dagens situasjon. Det samme gjør landsdelsalternativet, der utgangspunktet er at man deler landet inn i syv regioner som også får overført flere oppgaver fra staten.

Alternativene storby og fleksibel organisering forutsetter at man myker opp generalistprinsippet på kommunenivå og at kommuner tildeles oppgaver i samsvar med størrelse og kompetanse.

I storbyalternativet er det regionale nivået inndirekte valgt og omfatter ikke storbyene. Alternativet kan øke motsetningene mellom by og land. Flere enheter med oppgaver tilsvarende dagens fylkeskommuner vil også gi småskalaulemper og samrordningsulemper. Derfor vurderer vi dette alternativet som svakt negativt i forhold til dagens situasjon.

I det fleksible alternativet er regionene gitt en sentral rolle som samfunnsutvikler og planlegger, i tett samarbeid med kommunene, statlige organisasjoner, næringsliv og sivilt samfunn. Om man får dette samarbeidet til å fungere, vurderer vi alternativet som positivet i forhold til dagens situasjon.