Nyheter

Det skjer spennende ting hver uke i Møreforsking og vi har gjort det enklere ved at du kan søke/sortere etter årstall, kategori eller ord knyttet til saker du er interessert i.

Kommersielle muligheter i tang og tare

151123_TYD_SINTEF_ProMac_Tangtare_stills25.jpg

Kommersielle muligheter i tang og tare

Det internasjonale, tverrfaglige forskningsprosjektet PROMAC har studert hvordan man kan dyrke, lagre, prosessere og utvikle tang og tare til fôr og mat på energieffektive måter. Resultatene av fire års forskning i nytt og lovende næringsområde er nå klare.

Hvordan skaffe mat til en stadig voksende befolkning på kloden vår? Smartere landbruk og innovasjon innen akvakultur er noen av tiltakene som kan hjelpe. Men vi må også se på potensielle nye ernæringskilder. Havet som er vår nærmeste nabo, inneholder organismer vi til nå ikke har gjort oss nytte av. I Asia er salg av produkter fra ulike tarearter allerede en betydelig næring. Norge bør utnytte mer av landets naturgitte ressurser. Det har vært utgangspunktet for det store forskningsprosjektet PROMAC.
 

Forskning som gir næringsutvikling 

I løpet av de siste fire årene har fagfolk fra åtte forskningsinstitusjoner i inn- og utland, den marine klyngen Blue Legasea og syv kommersielle næringsaktører innen matproduksjon for mennesker og dyr forsket på makroalger. Prosjektet PROMAC (Energy efficient PROcessing of MACroalgae in blue-green value chains), er ledet av Møreforsking Ålesund AS. Forskningsresultatene, og deres mulige anvendelse ble presentert under PROMAC-konferansen 8.-9. november, i Ålesund.
 
- Promac har vært et fantastisk spennende prosjekt som vi er stolte av å ha vært i lead på. Det har bidratt til ny kunnskap. Dyktige partnere har jobbet sammen og bidratt til å flytte forskningsfronten, tett sammen med næringslivet, sier Agnes Gundersen, direktør i Møreforsking. Forskerne har, i grove trekk, jobbet med å finne de beste måtene å produsere og behandle råvarene på.  Det har blitt undersøkt hvordan man mest mulig energieffektivt kan ivareta og foredle de ulike artene til bruk som menneskemat og dyrefôr. Analyser på logistikk, energibruk, økonomi i verdikjeden, og miljøpåvirkning fra høsting til ferdig produkt har også vært gjort.
 

Tre arter med kommersielt potensiale 

Tre tarearter har vært i fokus på grunn av deres potensiale for kommersiell verdi: butare (Alaria esculenta), sukkertare (Saccharina latissima) og søl (Palmaria palmata). Forskerne har undersøkt variasjoner i råvaresammensetning og kvalitet fra både høstet og dyrket tare. I løpet av prosjektet er det utviklet primærprosesser som forbedrer råvareegenskapene, konsentrerer innhold av proteiner og fjerner uønskede stoffer fra tang og tare. 
 
Gjennom arbeidet har man også evaluert nærings- og helseverdien av behandlede tareingredienser til ulike dyregrupper, basert på dyrenes tarmsystem. Makroalger fra Nord-Norge, Midt-Norge, Frankrike og Island ble høstet og analysert for sammensetning og kvalitet, før de ble benyttet som råstoff i fôr til dyreforsøk. Det er også gjort undersøkelser på hvordan høsting, prosessering og lagring påvirker mineralsammensetningen og de ulike tareartenes smaksegenskaper.
 

Effektiv energibruk  

- Både tørking og frysing er gode alternativer, men prosesseringen er kostbar og har en stor miljøeffekt. Teknologien en skal benytte, avhenger av hva man vil produsere, så her må man gjøre noen valg, sier prosjektlederen. Prosjektgruppen mener at de må forske mer på utviklingen av utstyr , slik at vi får maskiner tilpasset råvarer og energi. For å redusere energien som kreves til primærprosessering, har PROMAC også gjennomført en casestudie hvor de har brukt overskuddsvarme fra et forbrenningsanlegg til tørking og prosessering av tarebiomasse.  Det ble også gjort kartlegging og vurdering av ulike varmekilder ved Tafjord Kraftvarme med tanke på tørking av makroalger – såkalt «tørkehotell».
 
Det tok lengre tid enn beregnet å oppnå ønsket størrelse på biomassen det skulle forskes på. Mengde produkter som skulle testes i dyreforsøk var derfor mindre enn forventet. Disse utfordringene forsinket forsøkene for å vurdere helse- og miljøeffekter av de nye tareproduktene. Prosjektet har derfor fått ett års forlengelse for å levere alle resultater innenfor det innvilgede budsjettet.
 

De viktigste funnene 

Gjennom å studere hele verdikjeden, har PROMAC funnet svar på flere av tareindustriens utfordringer. Forskningsresultatene gir blant annet grunnlag for å foreslå løsninger på hvordan man kan konservere tare-råstoffet, og hvordan lagre og ekstrahere proteiner og mineraler fra det. Dette vil være av stor nytte for tarenæringen i Norge og i Europa.
 
Forskningen har påvist at taren kan påvirke immunforsvaret, positivt eller negativt. Den er veldig bioaktiv og forandrer tarmfloraen i dyr. Derfor er det viktig å se nærmere på dette i forskning - å finne akkurat rett dosering for å oppnå ønsket effekt. Forskerne fra den tverrfaglige gruppa løfter frem noen viktige poenger i sin avslutning: Det er behov for å ta grep for å sikre en bærekraftig tareindustri. PROMAC mener det trengs mer forskning på prosesser knyttet til høsting av råstoffet for å kunne etablere produksjon av flere produkter i kommersiell skala. Prosjektet ønsker også å understreke at markedskunnskap må anvendes for å utvikle gode strategier for vekst i tareindustrien. Prosjektet peker på at det er et stort potensial for verdiskapning innen kommersiell produksjon av tareingredienser.
 

Flytter forskningsfronten 

Prosjektgruppen har produsert nevneverdig mange resultater – blant annet 11 vitenskapelige publikasjoner allerede publisert. Og flere er under arbeid. Denne kunnskapsbasen er viktig for den videre utviklingen av næringen. - Spørsmålene man stilte seg ved prosjektstart er nå erstattet med nye spørsmål. Det er spennende å være med å flytte forskningsfronten innen dette fagområdet, lyder refrenget fra de involverte.At PROMAC i tillegg har gitt grobunn til så mange nye prosjekter, viser at det er stor interesse for det som skjer, og at ny viten er viktig for å ta denne næringen videre.   
 
Saken fortsetter under bildet 
 
  

FAKTA OM PROMAC

Finansiert av HAVBRUK2-programmet i Norges forskningsråd.
39 millioner kroner, fordelt på fire år (2015 - 2018). 
Prosjektleder: Dr. Céline Rebours, Møreforsking

Prosjektpartnere:
Norske forskningsinstitutt: SINTEF, NIBIO, NTNU og NMBU
Europeiske forskningsinstitutt: CEVA, MATIS og SLU
Industripartnere: Tafjord Kraftvarme, Felleskjøpet Fôrutvikling, Firmenich, Blue Legasea, The Northern Company, Orkla Foods, Hortimare og Marinox. Tilleggsstøtte fra Sparebanken Møre har delfinansiert en doktorgrad ved Møreforsking Ålesund AS innen prosjektet.

Promac filmer