Nyhetsarkiv

Det skjer spennende ting hver uke i Møreforsking og vi har gjort det enklere ved at du kan søke/sortere etter årstall, kategori eller ord knyttet til saker du er interessert i.

Næringslivet har behov for rask tilgang til ny kompetanse, forskning ...

Shutterstock_Moreforsking.jpg

Næringslivet har behov for rask tilgang til ny kompetanse, forskning og utvikling

Regionene bidrar på hver sin måte sterkt til verdiskaping og vekst for Norge. Møreforsking mener derfor at det er viktig ikke å overforenkle virkemiddelapparatet som skal stimulere til innovasjon, ny kunnskap og næringsutvikling til nasjonale strategier og ordninger. Vi må være bevisste på å gi handlingsrom til den viktige næringsnære regionale forskningen.
Les direktør og styreleder i Møreforskings kronikk om emnet. (Saken har stått på trykk i flere regionale aviser.)

Kronikk skrevet av  Agnes Gundersen, direktør i Møreforsking og Tormod Thomsen, styreleder i Møreforsking.

Norge har et stort virkemiddelapparat som skal stimulerer til innovasjon, ny kunnskap og næringsutvikling. Nå vurderer man hvordan man kan optimalisere ordningene. Regionene bidrar på hver sin måte sterkt til verdiskaping og vekst for Norge. Møreforsking mener derfor at det er viktig ikke å overforenkle alt til nasjonale strategier og ordninger. Vi må være bevisste på å gi handlingsrom til den viktige næringsnære regionale forskningen. Det er ikke enten eller, men «ja takk, begge deler».
 
Konsulentselskapet Deloitte har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet utarbeidet en rapport som skal skissere hvordan det næringsrettede virkemiddelapparatet kan legge til rette for mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser innenfor bærekraftige rammer. Rapporten gir en gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet i Norge. Den kommer også med anbefalinger om både innretning av virkemidlene og organisering av virkemiddelapparatet. Møreforsking har følgende hovedbudskap som tilsvar til Deloitts rapport:
Verdiskapningen i Norge skjer i stor grad lokalt og regionalt. For å sørge for mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser må summen av virkemidler ivareta både et nasjonalt og et regionalt perspektiv. Alle deler av landet er viktige med sine fortrinn og muligheter. Behovet for forskning og utvikling er svært differensiert. Det er viktig at man har et spekter av virkemidler som kan støtte disse ulike behovene – slik at disse ikke alltid settes opp mot hverandre i nasjonale vurderinger.

Styrker ved regional forskning
Møreforsking er et regionalt forskningsinstitutt som er godt forankret i regional industri og kompetanse i Møre og Romsdal. Vi driver forsknings- og utviklingsarbeid, utredninger og rådgivende virksomhet for næringsliv, offentlig forvaltning, organisasjoner og andre. Samtidig er vi relevant for næringsliv på nasjonalt plan. Den regionale dimensjonen er en sentral drivkraft. Bedriftene er regionalt forankret men har som regel verden som marked. I utviklingsarbeidet er bedriftene i mange tilfeller støttet av et virkemiddelapparat som er nært seg eller direkte næringsrettet. For oss er det åpenbart at FoU-arbeid basert på geografisk nærhet gir svært verdifulle bidrag til verdiskapningen i AS Norge. Vi opplever at kunnskap om næringsliv, kultur, tradisjon og behov er uvurderlig i vårt arbeid.
Norge vokser ikke uavhengig av regionene
Vi er overbevist om at geografisk relevans og en evne til å stimulere til relevant kunnskapsbygging i de enkelte regionene vil være en viktig faktor for at Norge som nasjon skal lykkes i internasjonal konkurranse. Strategiene i de enkelte fylkene skal selvsagt adressere de store samfunnsutfordringene, men hver region vil i tillegg ha behov for å tilpasse sine strategier til sine fortrinn og muligheter. Fylkene er på den måten viktige premissgivere for kompetansebygging og næringsutvikling også nasjonalt. Dessverre diskuterer ikke utredningen regionenes rolle i dette viktige temaet, men er mer opptatt av å definere en arbeidsdeling med utgangspunkt i at bare det nasjonale nivået skal ha en strategi.

Mer statlig styring?

Istedenfor å åpne for mangfold og synergier mellom det nasjonale og det regionale nivået foreslår Deloitte mer statlig styring. Det mener vi er feil vei å gå. Behovene i de ulike regionene er så ulike at det blir utfordrende og ugunstig når disse settes opp mot hverandre på tvers av geografi og sektor.

Deloitte anbefaler at fylkeskommunene får økt oppdragsgiveransvar. Dette gjelder for eksempel Arenaprosjektene i klyngeprogrammet, FORREGION, MABIT-ordningen, inkubasjonsprogrammet og Næringshageprogrammet. Dette mener vi er positivt. Men dette er i stor grad mobiliseringsordninger. Det er fortsatt et betydelig behov for større satsinger i regionregi som kan stimulere til forskning og utvikling, og kompetansebasert verdiskapning relevant for den enkelte region, uten at disse satsingene settes opp mot hverandre i et nasjonalt system.


Regionalt og nasjonalt perspektiv hånd i hånd
 
Norge har noen geografiske særtrekk som gir fortrinn, men også utfordringer. Avstandene er store og næringslivet er spredt, bredt og differensiert. Et stort spenn av næringer, klynger og kompetansefelt gjør at utviklingsmulighetene i regionene er ulike. Regionale utviklingsprosesser og «oppgradering» må av den grunn nødvendigvis gjenspeile dette. Dersom politikerne mener alvor med at regionreformen skal styrke det regionale nivået, bør de legge en større del av ansvaret for innovasjon og næringsutvikling til fylkeskommunene. Og dersom de nye norske regionene skal følge prinsippene i Smart Spesialisering må vi anta at de har behov for ulike virkemidler og utviklingsløp. Det betyr ikke at regionene ikke kan dra nytte av nasjonale strategier, som fellesstrategien «grønt skifte» eller nasjonale virkemidler – regionene trenger en proaktiv stat. Men regionene må ha et handlingsrom som gjør at regionenes strategier også kan implementeres, uten snubletråder i form av nasjonale føringer. Vi bør nå være nøye på å finne gode synergier mellom det regionale og det nasjonale utviklingsarbeidet.


Særskilte eierskaps- og finansieringsmodeller

Møreforsking er et oppdragsinstitutt med bredt grensesnitt mot virkemiddelapparatet og driver i dag en rekke forskningsprosjekt som er finansiert av mange aktører i det næringsrettede virkemiddelapparatet.
Møreforsking har tro på en koordinert og helhetlig oppdragsstyring av Norges forskningsråd (NFR) og Innovasjon Norge (IN).
Vi ser det også som viktig at virkemiddelapparatenes styrer er sammensatt på en slik måte at de har kompetanse og forutsetninger til å ta gode, fremtidsrettede beslutninger. Brukerrepresentasjon er nødvendig. Relevant kompetanse og god spredning i sektor, geografi og fag bør være kriterium i større grad enn det vi ser i dag.
Noen aktører har særskilte eierskaps- og finansieringsmodeller som gjør dem mer krevende å plassere i Deloittes foreslåtte struktur. Dette gjelder for eksempel Sjømatrådet, FHF og NORWEP som foreslås holdt utenfor struktureringen. Det støtter Møreforsking. Grepet vil bidra til mer ryddige grenseflater og avklarte roller.

 
Et virkemiddelapparat på næringslivets premisser

Så hvordan kan støtteordningene rigges for best mulig å stimulere til vekst og utvikling? Næringslivet har behov for rask tilgang til ny kompetanse, forskning og utvikling. Det er derfor avgjørende at man har ordninger som kan agere når behovet oppstår; slik som f.eks. Innovasjon Norge og FHF. Tempo og evne til rask handling er avgjørende for å lykkes i et globalt marked. For næringslivet blir virkemiddelapparatet uinteressant om man må gjennom lange faser med skisser, søknader, behandling og kontraktsarbeid før man kan gå i gang. For at virkemiddelapparatet skal fungere etter formålet må søknadsprosess og behandlingstid gjenspeile næringslivets behov. Dette kan vi løse gjennom et differensiert og handlekraftig virkemiddelapparat der ting som løpende søknadsfrister og effektiv behandling er en forutsetning.

 
Verdifull nærhet

Forsknings- og innovasjonsområdet er sektorovergripende. Det vi trenger er fruktbare samspill mellom innovative bedrifter og utdannings- og forskningsmiljøer som underbygger næringslivets og samfunnets behov for kunnskap og verdiskaping. Det er naturlig å se forsknings- og innovasjonspolitikken og virkemiddelapparatet i en sammenheng. Da er regional utvikling en viktig pilar. Møreforsking er overbevist om at tilstedeværelse og lokal kunnskap om region og næring er og vil være viktig for verdiskapingen i Norge også i fremtiden. Virkemiddelapparatet må stimulere til næringsutvikling der næringslivet er, og bygge på regionenes egne behov for forskning og utvikling. Regionale strategier og insentiver stimulerer utviklingen av bærekraftige og attraktive byer og lokalsamfunn som igjen er utgangspunktet for et robust AS Norge i vekst.
 
 
Vi i Møreforsking lover å fortsette å jobbe i tett dialog med regionens næringsliv, og rigge oss for å møte de behovene for innovasjon og verdiskaping som til enhver tid finnes her. Vi skal bidra til å generere kunnskap, utarbeide beslutningsgrunnlag, bygge kompetanse, utvikle bedriftsnettverk og samarbeidspartnere, sørge for metodisk utviklingsarbeid, følgeforskning, og å bidra til å dyktiggjøre fylkeskommunen som samfunnsutvikler. Da er det viktig å anerkjenne regionenes sentrale rolle i norsk verdiskaping, og sørger for et differensiert virkemiddelapparat som ivaretar både et nasjonalt og et regionalt perspektiv.